SAMFERDSEL: «Vi opplever for tiden noen tekniske utfordringer med informasjon om flytrafikken, både på Avinors nettsider, våre apper og på skjermene på flyplassen. Informasjon vil bli gitt manuelt over høyttaleranlegg og direkte fra flyselskapene», meldte Avinor på nett i morges.
Nå klokka ti er systemet oppe og går på Haugesund Lufthavn. Og flyene har kommet og gått som de skulle i morgentimene.
Ved Avinor sentralt har de ennå ikke helt oversikten over hva som er oppe igjen, og feilmeldingen ligger fremdeles ute på Avinors nettsider.
SOS RASISME-SAKEN: Det er langt fram. Først i midten av mars kan dommer Signe Lundegård og hennes meddommere trekke seg tilbake for å vurdere om statsadvokaten har hold i sine påstander om bedrageri, dokumentforfalsking, hvitvasking, utroskap og boforringelse, ulikt fordelt mellom de åtte.
I løpet av den første uka i retten fikk vi en god innføring i hva Økokrim og påtalemakta tenker og deres vurdering av alvorlighetsgraden av utførte handlinger. Men vi fikk samtidig tegnet et helt annet bilde av en godt arbeidende organisasjon som strakk seg langt for å tilfredsstille alle formelle krav til statsstøtte framsatt av de to støttegiverne, Landsforeningen for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Fordelingsutvalget i Barne- og likestillingsdepartementet. All dokumentasjon i forbindelse med søknadene om statsstøtte ble godkjent av uavhengig revisjon i Haugesund, deriblant medlemslistene.
Feilføringer
Fredag fikk vi innsyn i medlemslister som var feil ført og som var åpenbart kritikkverdige. I løpet av mandagen får retten ytterligere eksempler på dette. I løpet av de ukene som kommer får vi også på bordet politiets dokumentasjon av bevis på at SOS Rasisme også har utnyttet og jukset med voksenopplæringsmidler. Vi venter spent også på denne sekvensen i rettsaken.
De åtte tiltalte har et solid forsvarerkollegium i ryggen. Midtveis i den første uken fikk vi oppleve velkjente John Christian Elden, en av de to som forsvarer Kjell Gunnar Larsen, gjennomgå forsvarets synspunkter og krav til bevisførsel.
Mandag og tirsdag i denne andre uken skal tiltalte nr 1, Kjell Gunnar Larsen, gjøre seg ferdig med sin forklaring. De skal vi følge. Deretter kommer vi til å dempe ned vår daglige dekning av rettssaken, men følger med og hoppe inn i rettsforhandlingene på dager der vi mener at det skjer ting som kan bidra til å belyse saken ytterligere.
TRAFIKK: Bømlafjordtunnelen ble stengt mandag morgen etter at en gjenstand ble funnet i veibanen.
Politiet meldte etter kontakt med Vegtrafikksentralen at det var snakk om en takplate som hadde falt ned.
Dette avviser nå byggleder Magne Heggland i Statens Vegvesen overfor Haugalandnytt.
– Det var noe som hadde falt av en saltspreder i tunnelen. Når det blir meldt om en fremmed gjenstand i vegbanen er det likevel vanlig å være føre var og tilkalle folk for å undersøke, sier han.
INTEGRERING: En av dem som trenger en praksisplass, er Abinasir H. Mohammed (28) fra Somalia. Han flyttet til Åkra i desember etter å ha bodd på ulike asylmottak i Norge de siste årene. Denne uken startet han på introduksjonsprogrammet, som varer i to år, ved KVOS.
Fra bokmål til dialekt
I Somalia drev Mohammed sin egen kiosk. Han liker å jobbe praktisk, sammen med andre og er klar for å lære noe nytt. Mohammed er ikke i tvil om at språkpraksisen er betydningsfull for ham og andre nye innvandrere.
– På skolen lærer jeg bokmål og grammatikk. Språkpraksisen lærer meg dialekt og integrerer meg. På den måten får jeg en framtid. Å få meg en jobb og klare meg selv er veldig viktig for meg, sier Mohammed.
Totalt har skolen rundt 90 elever på introduksjonskurs, og tallet kommer til å stige når enda flere skal bosettes i løpet av året. Karmøy kommune har gjort vedtak på at 85 flyktninger skal bosettes i 2016. Som del av opplegget skal elevene allerede fra starten ut og jobbe i en bedrift én dag i uka i såkalt språkpraksis.
Språkpraksis er en forberedelse til det norske arbeidslivet, forklarer Marthe Svantesvold. Linda Stangeland og Anne Ferkingstad jobber som programrådgivere ved introduksjonsprogrammet.
Nettverk og kultur
– Målet er de skal gjøre arbeidsoppgaver som andre ansatte, høre og snakke norsk, ikke minst dialekt, og bli en del av arbeidsplassen. Det handler om å bygge nettverk og på sikt vennskap, sier Svantesvold.
Det er ikke bare bare å lære seg de uskrevne reglene i norsk arbeidskultur.
SØKER FLERE BEDRIFTER: Marthe Svantesvold. Linda Stangeland og Anne Ferkingstad, programrådgivere ved introduksjonsprogrammet på Karmøy Voksenopplæringssenteret, jobber i disse dager på spreng for å finne språkpraksisplass til alle elevene. Foto: Elin B. Øvrebø.
-Flere er vant med å ha overordnede som gir klare beskjeder, mens det i Norge er forventet at arbeidstakerne selv tar initiativ og ser hva som bør gjøres i ulike situasjoner, sier Stangeland.
Mange av bedriftene har støttet ordningen i flere år. Ofte har flere av elevene endt opp med både sommervikariater og deltidsjobber etter at praksisperioden der er over.
– Det koster ingenting å være med og tilbakemeldingene fra bedriftene er gode. Likevel er behovet for flere bedrifter fortsatt stort. Særlig har vi behov for flere plasser innen bygg og anlegg, industri, renhold og kontorarbeid. Akkurat nå mangler vi plasser til rundt ti personer, men dette regner vi med at vil stige betraktelig, sier Ferkingstad og håper at flere bedrifter vil ta kontakt med senteret snart.
Velduftende karmøylæring
Blant elevene som allerede er i gang med «karmøyopplæringen», finner vi Azima Abdo (23) fra Syria . Hun har hatt språkpraksis siden april ved å jobbe på parfymeriet Madame Parfymeri i Kopervik sentrum.
STORTRIVES: En dag i uken jobber Azima Abdo i parfymebutikk i Kopervik sentrum. Hun stortrives med oppgavene og forstår nå det meste av Karmøydialekt. Foto: Elin B. Øvrebø.
På mindre enn et år har Abdo blitt veldig god i norsk og har ikke så store problemer med å forstå det meste av karmøydialekt.
– Jeg står både i kassen og hjelper kunder. Først skjønte jeg ikke så mye av det de sa, men nå går det bedre. Også trives jeg så godt med kollegaene mine. Jeg føler meg godt tatt vare på, sier Abdo.
Butikkansatt og datter av innehaveren, Hanne Lund, forteller at Abdo er den andre studenten de har hatt inne på praksis fra KVOS. Førstemann var fra Kina.
– Dette er et kjempegodt integreringstiltak. Vi har bare hatt positive erfaringer og vil anbefale dette også til andre bedrifter. Azima er en sprudlende og kjekk jente. Hun lærte jobben sin veldig fort, og kundene skryter av henne, sier hun.
HAUGESUND LUFTHAVN: TV Haugaland har blitt kontaktet av irriterte reisende, som reagerer på at de ikke får sjekket inn via appen om de kommer på flyplassen uten boardingpass på papir. Irritasjonen skyldes først og fremst avgiften på 350 kroner som da påløper. Bedre blir det ikke når personalet i innsjekkingsskranken forteller at muligheten for å sjekke inn via appen er stengt.
Å ringe til Wizz Air er ikke gjort i en håndvending, så etter å ha både mailet og ringt og blitt bedt om å sende faks, prøver vi bakvegen. En telefon til GoTo gjorde oss litt klokere.
– Har Wizz Air begynt med app? Det var nytt for oss. Men de opererer kanskje med de samme reglene som Ryanair. For å få oppdatert listene før avgang må de stenge digital innsjekking en viss tid på forhånd.
Men Aviator som leverer bakketjenester for Wizz Air på Haugesund Lufthavn visste hvorfor.
– Innsjekking via web stenger tre timer før avgang, og vi åpner ikke innsjekking på flyplassen før to timer før. Men har du fått boardingkort med strekkode på mobilen din, har du det du trenger, sier Birgitte Andreassen, stasjonsleder i Aviator.
Sånn må det altså være for at flyselskapet skal få oppdaterte lister i tide. Vi passasjerer bør sjekke inn tidlig og telle til ti, for ikke å snakke om 350 hvis vi glemmer det.
SOS RASISME-SAKEN: På disse 30 sidene påviste medaktor Erik Engløkk omkring 60 medlemmer som det kan stilles store spørsmål ved. Det er snakk om dobbeltføringer, registrering uten fullt navn, feil avskrift fra verveskjema og registreringer der for- og etternavn var byttet om.
–Dette er tydeligvis skrevet inn av folk som ikke har tenkt gjennom hva som skulle registreres, forklarte Kjell Gunnar Larsen, valgt leder av lokalforeningen. Han selv har hatt svært lite med det praktiske verve- og registreringsarbeidet å gjøre. Organisasjonen har benyttet frivillige medhjelpere til å gjøre denne jobben og flere av dem har hatt fremmedkulturell bakgrunn med lite peiling på norske familienavn. Mange verveskjema har også vært utydelig skrevet, slik at registrator har hatt problemer med å forstå skriften, men tatt en sjanse.
Politiet sitter på et omfattende beslag i verve- og medlemslister i SOS Rasisme.
– Det finnes ingen fullkomne medlemsregistre her i landet, og heller ikke i SOS Rasisme. I ettertankens lys er det lett å si at vi skulle ha gjort en bedre jobb, kommenterte Larsen etter hvert som aktor påpekte åpenbare feil eller mangler i registreringene. Han innrømmet åpent at organisasjonen ikke hadde gode nok rutiner til å vaske medlemsregisteret.
— Hvilke kontrollrutiner hadde dere internt, spurte Engløkk.
– Vi hadde ingen. Vi ba medlemmene om å melde tilbake om noe var feil. Vi fikk også hjelp fra Postverket. Dette fungerte greit i form av at vi fikk mange tilbakemeldinger, adresseendringer og returpost, svarte Larsen og gjentok flere ganger at ingen av de instansene organisasjonen forholdt oss til, tok opp problemstillinger tilknyttet medlemslistene, også i stikkontroller. Dessuten brukte organisasjonen mye penger på en seriøs revisorordning, som gikk gjennom medlemslistene hvert eneste år. Det førte hvert år til at det måtte foretas endringer. SOS Rasisme hadde stor egeninteresse av å ha et fungerende, godt medlemsregister.
– Og hvordan håndterte dere returposten, fortsatte Engløkk.
– De medlemmene ble strøket fra postlistene. De fikk ikke flere sendinger.
– Men ikke tatt ut av registeret?
– Nei, vi betraktet dem som medlemmer ut det året de hadde registrert seg som medlemmer og betalt kontingent, svarte Larsen. Disse medlemmene ble også overført til egne solidaritetsforeninger på Vestlandet og Østlandet beregnet for fremmedspråklige medlemmer.
– Frasier du deg et ansvar for dette, spurte medaktor.
– Nei, det gjør jeg ikke. Det jeg sier er at jeg ikke har vervet folk og heller, ikke registrert navnene deres i medlemsregiteret. Vi stolte på folk, sa han før retten tok lunsjpause.
VINTERVÆRET: Bodil Hagen hadde en eventyrlig dag i «Litlabjørg», marka på Torvastad søndag. Både glade barn og Torvastad kirke sett gjennom ei glasskule ble festet til minnekortet.
Vil du dele vinterbildene dine med oss? Send bilder eller video til redaksjon@hnytt.no.
HAUGESUND: Bare i redaksjonen har to av journalistene blitt oppringt av engelsktalende menn med kraftig aksent nå i formiddag. Begge ble tilbudt datahjelp.
– I`m calling from Microsoft, are you on your computer now?
Får du dette budskapet, nøl ikke med å legge på. Setter du spørsmålstegn ved framgangsmåten deres, legger de umiddelbart på røret. Biter du på, vil de et stykke ute i samtalen be om visakortnummeret ditt. Da bør alle alarmklokker ringe.
Numrene det er blitt ringt fra i formiddag er 917 46 300 og 51 24 78 22. Sistnevnte er samme nummer Helge Ytterøy L’orange i Haugesund advarte mot i forrige uke.
Politiet fikk melding om ulykken klokken 14.47 i ettermiddag.
– Mannen ble funnet fastklemt under sin egen bil. Det ble gjort gjenoppliving på skadested, og mannen ble fraktet til Haugesund sykehus med alvorlige skader, opplyser operasjonsleder i Sør Vest politidistrikt, Trond Friberg
Vitner skal ha observert mannen i aktivitet rundt sin egen bil like før ulykken. Bilen skal ha stått parkert i mannens egen oppkjørsel på fastlands-Karmøy.
– Vi vet ikke hvilke skader mannen har pådratt seg annet enn at de er alvorlige, opplyser Friberg.
– I dag har jeg lekt mye med kjemi, til både min og forhåpentligvis publikums store glede. Jeg har hatt det veldig gøy. Det var bra publikum, som gav mye respons tilbake, og da har vi det alle gøy, sier Hedda Johannesen, doktorgradstipendiat i biokjemi hos Universitetet i Oslo.
Karmøy kommune er nå blitt en realfagkommune, som vil si at skolene og barnehagene i kommunen skal sette mer fokus på realfagene.
– Vi har valgt å tilby dette showet til ungdomsskolene for at elevene skal bli mer inspirert, sier Randi Clausen Gjøsang, pedagogisk veileder for fag staben til oppvekst og kulturetaten i Karmøy kommune.
Johannesen håper at lærerne også har fått litt inspirasjon for hvordan de kan gjøre skoletimene litt mer aktive. Det viktigste virkemiddelet er å inkludere elevene.
– Du må ikke bare stå der og holde på ting uten å snakke med de gjennom prosessen. Sørg for at de er med og at de skjønner hva du driver med, sier hun.
Fornøyde elever
Elevene var svært imponert over opptreden til Johannesen, hvor de fikk se variable forsøk som baserer seg på smell, lukter, farger, skum og røyk.
– Det var kjempe gøy! Det var veldig gøy at jeg satt så langt fremme, da ble det enda mer effekt, sier en smilende niende klassing, Elise Vikingstad.
I dagens show ble det blant annet lekt litt med syrer og baser, sprengt litt metan- og hydrogengasser, hvor en da kunne merke trykkforskjeller og varmeforskjeller. Det ble også eksperimentert litt med flytende nitrogen.
– Jeg lærte om forskjellene på de stoffene som var i ballongene. Det ene stoffet i ballongen smalt litt svakere, i mens det andre stoffet smalt litt kraftigere, sier Kristine Børresen, som også går i niende klasse.
Elevene så ikke for seg at naturfaget inneholdt så mye eksplosjoner, så nå håper de at faget blir enda mer spennende fremover.
– Det var den grande finalen som satte mest inntrykk. Når hun blandet -200 grader og +100 grader, så ble det en stor eksplosjon. Den likte jeg godt, sier Vikingstad.
Johannesen legger til at det er viktig å vise elevene at naturfag ikke bare er mye skriving, men også veldig mye praktisk.
Elevene på Bø ungdomsskole fikk bakoversveis etter en halvtimes kjemi show av Hedda Johannesen.
– I dag har jeg lekt mye med kjemi, til både min og forhåpentligvis publikums store glede. Jeg har hatt det veldig gøy. Det var bra publikum, som gav mye respons tilbake, og da har vi det alle gøy, sier Hedda Johannesen, doktorgradstipendiat i biokjemi hos Universitetet i Oslo.
FOTBALL: Midtbanespilleren med den fininnstilte venstrefoten har signert en seksmåneders leiekontrakt med FK Haugesund.
– Haris skal brukes en plass på venstresiden av midtbanen, forteller FKHs Jostein Grindhaug.
Lederen for FKHs A-lag røper også at Derrick Mensah ankommer Haugesund senere i dag. Midtbanespilleren fra Ghana ventes spilleklar for FKH innen kort tid.
STORD: Søndag kveld var det nøyaktig 25 år siden kong Olav den 5. døde på Kongsseteren i Holmenkollen.
I timene da forventningene til Norsk rikskringkasting (NRK) var som størst, kjente en av kanalens mest sentrale aktører på hvordan systemet rundt ham sviktet. Per Ståle Lønning fra Stord beskriver kvelden som en skandale.
– De første timene etter kong Olavs død var en skam for NRK. Vi hadde en plan klar, og den sviktet, sier han i et intervju med Haugalandnytt.
Måtte låne Førdes dress
Fra 1975 til 1992 jobbet Lønning i NRK. Den viktige torsdagskvelden for 25 år siden er fortsatt noe av det han husker best. Han var i innspurten av forberedelsene til debattprogrammet Antenne 10 da dødsbudskapet kom rikskringkasteren i hende.
– Alle rutinene sviktet. Kostymelageret var stengt, og ingen visste hvem som hadde vakt, forteller han.
Kostymelageret var viktig fordi han i forberedelsene til Antenne 10 hadde kledd seg i burgunder dress, et antrekk som var uaktuelt for en som skulle annonsere kongens død. Kravet var klinkende klart: svart jakke, hvit skjorte og svart slips. Daværende kringkastingssjef Einar Førde ble redningen.
– I den første ekstrasendingen brukte jeg hans blazer og slips, sier Lønning.
SVT var først
På det tidspunktet hadde både TV Norge og Sveriges Television meldt om dødsfallet, som på ingen måte kom som en bombe på rikskringkasteren. Folkekongen hadde vært syk siden mai året før, da han ble rammet av hjerneslag.
– Vi visste at det gikk mot slutten og var litt «på alerten». Likevel var vi ikke på langt nær gode nok da meldingen kom, sier Lønning.
Han husker godt sine egne ord da han omsider kom på lufta:
«Kong Olav døde i kveld.»
– Jeg sa ikke god kveld eller noe. Bukket litt, kanskje. Jeg prøvde å være korrekt og litt tabloid på ett og samme tidspunkt. Det handlet om å nå hjem til folk, sier han.
Utover kvelden og natten gikk det slag i slag, og ifølge ham selv tok dekningen seg betraktelig opp.
Stordabuen karakteriserer seg selv som en svoren royalist, og han hadde hilst på kong Olav flere ganger.
– Han var en fantastisk kar, så det var en ære å bli satt til oppgaven. Det er jeg stolt av, sier han.
Det har ikke lyktes Haugalandnytt å få en uttalelse fra NRK.
HAUGESUND: – En oppsamling av enslige, mannlige asylsøkere som kommer fra en helt annen kultur i et nabolag med masse barn og damer som er ute om kveldene, er ikke greit, sier leder i Udland Syd Velforening, Erik Østbø.
Han er også skeptisk til asylmottaket er ubemannet og forteller at velforeningen arbeider med å legge fram til et krav til Haugesund kommune om bemanning og fordeling av hvem som skal bo på mottaket.
Opphetet debatt
Det er ingen tvil om at det asylmottaket på Stølen engasjerer mange i nærområdet. Da Haugesund Kommune og Hero Mottak nylig inviterte naboene til informasjonsmøte var det satt ut 30 stoler, men over 100 personer møtte opp.
– Her ble det stilt mange kritiske spørsmål til politikerne, forteller han.
Kapasiteten på asylmottaket er 60 plasser. Da Stølen Asylmottak var benyttet som sykehjem var det plass til 25 beboere. For å få plass til 60 asylsøkere, er de tidligere ‹‹enerommene›› nå utstyrt med køysenger. Da sykehjemmet ble lagt ned tidligere i høst, ble mange eldre lagt på dobbeltrom som resultat av stengingen. Østbø forteller at det spesielt har vært vanskelig for folk å akseptere at nedlagte Stølen sykehjem nå blir hjem te 60 asylsøkere. Selv om sykehjemmet ikke ble lagt ned for å drive asylmottak, mener Østbø likevel at dette er vanskelig for pårørende å akseptere.
– Det sender feil signal, og folk synes dette er tragisk, sier han.
Uansett om de er for eller imot asylmottaket, er det viktig for Østbø å skille mellom sak og person. Derfor har det blitt opprettet en aktivitetsgruppe for å skape et godt naboforhold mellom asylsøkerne på mottaket og naboene som bor i nærområdet.
– Det er viktig at menneskene får et ansikt og ikke bare blir personer som bor her, sier Østbø.
SOS RASISME-SAKEN: Mandag ettermiddag i Haugaland tingrett ble en ny, møysommelig og detaljert gjennomgang av medlemsforvaltningen i SOS Rasisme både i Haugesund og i landet for øvrig. Fortsatt i hovedrollene: medaktor Erik Engløkk og tiltalt nr 1, Kjell Gunnar Larsen. Sett fra pressebenken ble det ikke framført noen nye, oppsiktsvekkende opplysninger som kan understøtte den alvorlige tiltalen. Det kommer nok seinere. Etter lunsj i dag valgte aktoratet å konsentrere seg om en grundig kontroll av medlemsregisteret som organisasjonen selv gjennomførte i 2009 og de fakta som framkom her.
15.000 medlemsbrev
Foranledningen var en stikkprøvekontroll som organisasjonens revisor, KPMG i Haugesund, hadde gjennomført og som endte opp i en anbefaling fra deres side om at ledelsen tilskrev samtlige medlemmer om de oppfattet seg som medlemmer i SOS Rasisme eller ikke. 15.000 brev ble sendt ut, 1033 responderte. Revisjonen førte til at 488 medlemmer ble strøket fra medlemsregisteret.
– Vi fulgte opp anbefalingen fra revisor og tok funnene på alvor. Vi kunne da stå inne for kvaliteten i registeret, sa Larsen. I etterkant ble all underlagsinformasjon også stilt til disposisjon for Fordelingsutvalget i Barne- og likestillingsdepartementet og LNU.
Organisasjonen kranglet ikke med noen som ville melde seg ut. De foreldre som var svært sinte etter at ei datter eller sønn hadde meldt familien inn i organisasjonen ble akseptert om han eller hun var under 15 år. Om de var over 15 år, gir Barneloven dem større selvstendighet og ansvar.
Broget bilde
Aktoratet brukte mange timer på å gå gjennom de hullene og systemsvakhetene som organisasjonens egen undersøkelse avslørte i medlemsregisteret. Gang på gang kom begge parter tilbake til at vedkommende som vervet på gata hadde vært lite grundig i registrering av navn og adresser – og vedkommende som var satt til å føre inn nye navn i registeret hadde vært like unøyaktig. Underveis dukket det også opp en rekke personer rundt om i landet som påsto at de aldri hadde vært medlem, men der de beviselig hadde undertegnet innmeldingen selv og også betalt inn kontingenten. Det var et broget bilde som framsto, men som Kjell Gunnar Larsen mente at organisasjonen hadde håndtert på beste måte. Han pekte samtidig på at organisasjonens ledelse ikke hadde et ønske om å bygge opp et stort sentralt apparat. I deres kamp mot rasisme og nynazisme var det mobiliseringen på grasrota som telte, altså aktivitetene i lokalforeningene.
”Celledeling”
BEKYMRET: Dommer Signe Lundegård ber aktoratet om å tenke gjennom tidsbruken. Til venstre for henne: meddommer Tove Aksdal. Foto: Terje Emil Johannessen
Erik Engløkk spurte Larsen grundig ut om nettopp organiseringen av arbeidet i lokallagene, herunder rapporteringsrutiner, økonomiansvar og mange flere detaljer. Og Larsen forklarte om filosofien omkring etablering av stadig nye lokallag. Organisasjonens ledelse hadde gjennom flere år registrert at når lokale aktivistgruppene ble større enn 8-9 medlemmer, ble det raskt dannet et a- og b-lag. Konsekvensen kunne bli at de mistet medlemmer. Ledelsen anbefalte derfor at det ble laget nye lokallag som kunne aktivisere flere grupper som jobber på ulike områder. Han snakket om ”celledeling”.
Et kriterium
På 2000-tallet utviklet og etablerte de mange lokallag under SOSRasisme-paraplyen: skolelag, kurdiske grupper, ungdomsgrupper, egne anti-nazi-grupper for å møte nazistene der de var aktive, egne kvinnelag. Ledelsen sa ja til de fleste forslagene som kom inn. Det var en del av organisasjonsbyggingen for å bli sterke nok som godt synlig aktør i samfunnsdebatten. Samtidig la Larsen ikke skjul på at det ikke bare var antall medlemmer som utløste støtte. Antall lokallag var også et kriterium. Ikke unaturlig ble det en indre dynamikk omkring dette også i SOS Rasisme – for øvrig helt i tråd med ønsket utvikling fra myndighetenes side.
Fikk aldri kritikk
Lokallagene i organisasjonen var relativt selvstendige. De hadde egen bankkonto som de selv hadde full kontroll over og hadde alle muligheter til fri utfoldelse for å understøtte organisasjonens formål. Landsledelsen møtte dem på en rekke lokallagskonferanser og regionkonferanser. Lokallagene måtte levere årsmeldinger som SOS Rasisme brukte som grunnlag for de årlige søknadene om støtte fra Fordelingsutvalget og LNU. Aktoratet var opptatt av rutinene for informasjon om antall medlemmer på årsrapportene. Larsen fortalte at medlemstallet i lokallagene først ble påført årsmeldingene i november, før medlemstallene ble sendt til revisor.
– Vi fikk aldri kritikk for måten vi organiserte dette på, la Larsen til.
Bekymret for tidsbruken
Før tingretten avsluttet for dagen, la ikke dommer Signe Lundegård skjul på at hun var bekymret for framdriften i saken. Henvendt til aktoratet spurte hun om det kunne stramme inn fokuset på hva som burde belyses. Den ene av Larsens to forsvarsadvokater, Eirik Lea, understøttet henne:
– Hva er relevante tema, spurte han og mente tydeligvis at politiet allerede hadde brukt all for mye tid i sin innledende runde.
– Jeg hadde en plan, men den har jeg ikke lenger, la han til.
Aktor i saken, Hallvard Garshol Bjørndal, understreket at dette ikke skyltes vond vilje. – Vi gar kanskje bommet. Kanskje må vi stramme inn, være mer direkte og konkrete, sa han og la til:
– Dette er første gang dette aktorteamet fører en ti ukers sak!
Tirsdag fortsetter aktoratets utspørring av Kjell Gunnar Larsen før de ni forsvarsadvokatene for de åtte tiltalte slipper til.
FOTBALL: – En helt utrolig opplevelse, sier Alexander Søderlund til TV Haugaland via Skype.
Det var fjorten minutter igjen av lokaloppgjøret da den tidligere FKH-spissen fikk ballen alene med keeper.
28-åringen innrømmer at han ikke husker så mye av scoringsjubelen etterpå. Både lagkamerater og publikum gikk uansett berserk etter den litt heldige seieren mot erkefienden Lyon.
For øyeblikket ligger Søderlund og hans grønnkledte lagkamerater i St. Etienne på en femteplass på tabellen i Frankrike.
LEDELSE: Tirsdag 19. januar går startskuddet for jakten på den rauseste sjefen. Bakgrunnen for kampanjen er et felles ønske om å bidra til bedre integrering og inkludering av flyktninger, ungdommer og andre deler av befolkningen som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, skriver NAV i en pressemelding.
Kampanjen «Den rauseste sjefen» er et samarbeid mellom NAV kontorene i Nord-Rogaland, Haugesundregionens Næringsforening, Haugaland Vekst, IA-Rådet i Rogaland, NAV Arbeidslivssenter og NAV Marked i Nord Rogaland.
Den lokale kampanjen er inspirert av en lignende kampanje fra NAV Drammen. Lie Nilsen tror konkurransen kan inspirere arbeidsgivere til å tenke annerledes på ansettelser enn tidligere. Ikke minst ønsker de å hylle de som allerede er flinke til å tenke utenfor boksen ved nyansettelser
– Mange arbeidsgivere er fremdeles for opptatt av CVen. Dermed går de glipp av potensielle arbeidstakere som kan bli en stor ressurs for arbeidsplassen, forklarer leder for NAV marked Nord-Rogaland, Elisabeth Lie Nilsen.
KAMPANJE: Slik ser kampanjeplakaten ut
Arbeidsmarkedet i Rogaland har blitt adskillig tøffere det siste året og stadig flere havner i ledighetskøen. I Nord-fylket er nå 4,3 prosent av arbeidsstyrken ledige. Lie Nilsen håper kampanjen vil hjelp flere ut i arbeid.
– Slik arbeidsmarkedet er nå er vi avhengige av at arbeidsgiverne er rause i måten de tenker på og at arbeidsgiverne strekker seg langt for å løse utfordringene vi står overfor, sier Lie Nilsen.
Vil ha flere med på laget
Kampanjen skal være med å synliggjøre arbeidet mange arbeidsgivere allerede gjør på dette området. I løpet av kampanjeperioden vil alle ha muligheten til å nominere og stemmer frem arbeidsgivere fra alle kommunene; Haugesund, Utsira, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Suldal og Sauda. De som får flest stemmer blir trukket ut av en jury, og som vil kåre fem finalister.
– En raus leder er gjerne god på å møte mennesker som har en annen bagasje, livserfaring, eller holdning enn en selv. De sjefene som klarer å romme og tåle ulikheten klarer også å skape gode arbeidsplasser hvor folk trives. Vi håper at ved å sette fokus på disse og deres historier, så vil flere arbeidsgivere føle seg inspirert til å tenke raust og inkluderende i sitt rekrutterings- og sykefraværsarbeid.
Prisutdelingen vil skje på Haugalandskonferansen 4. mars.
Konkurransen og nominasjonene foregår på Facebook, på www.facebook.com/rausestesjefen
En raus sjef er en leder som i følge NAV:
Har mot til å ansette de som har hull i CV-en
Ser fordeler av et flerkulturelt arbeidsmiljø
Skaper et godt og inkluderende arbeidsmiljø
Her er de 6 som er med i juryen:
Erik Baust: Samfunnsutvikler Vindafjord Kommune og tidligere NAV-leder i Sauda.
Kate Hidle: NHO Rogaland – Medlem i IA-rådet i Rogaland
Geir Allan Stava: Leder i styret i LO i Nord-Rogaland
Truls Nordahl: Fylkesdirektør i NAV Rogaland
Nancy Herz: Samfunnsdebattant, aktivist og ungdomsrepresentant
Åse Bratthammar: Rektor på Åkrehamn videregående skole
mrene det er blitt ringt fra i formiddag er 917 46 300 og 51 24 78 22. Sistnevnte er samme nummer Helge Ytterøy L’orange i Haugesund advarte mot i forrige uke.
