POLITIKK: Under formannskapsmøtet mandag ble et oversendelseforslag fra Nina Ve Sæbø tatt opp der hun foreslo at Karmøy kommune søker om statlig finansiering av eldreomsorgen.
Susan Borg viste til en rapport fra Agenda Kaupang der de viste til gode erfaringer fra kommunene som har hatt prøveordningen i ett år.
– Jeg vil gjerne be om og håpe at det er andre som er for at rådmannen kan se nærmere på det. Det viser seg at de har veldig god erfaring med denne ordningen, sa Borg.
Leif Malvin Knutsen (KrF) hadde ikke samme synspunkt som Susan Borg.
– Vi har hatt det oppe som sak tidligere. Jeg ser ikke at det er kommet noen vesentlig nye momenter inne i bildet. Jeg vil foreslå at vi tar denne saken til orientering og at vi ikke bruker mer knappe administrative ressurser på denne saken nå, sa Knutsen.
Borg mente at det har kommet nye momenter i saken, og viste til at de har holdt på med det i ett år.
– Jeg kan til dels forstå at det ble nedstemt forrige gang men her viser de med all tydelighet at det er noe som brukerne, pårørende og ansatte har gode erfaringer med, svarte Borg.
Støtte fra Høyre
Aase Simonsen (H) støttet Borg i at formannskapet kunne be rådmannen utarbeide sak til neste formannskapsmøte.
– Jeg tar ikke standpunkt om vi skal søke statlig finansiering, men jeg ser gjerne at vi får en bedre utredning på det, sa Simonsen.
Tor Kristian Gaard (H) var enig med Simonsen om at en skulle se nærmere på saken.
– Jeg synes det er gammelmodig hvis vi sier at vi ikke vil se på saken og har bestemt oss før det er noen sak. Det er en holdning som gjør at vi ikke kommer noen plass. Om en stemmer ja eller nei er en annen ting, men å se på om dette kan være en bedre finansiering for Karmøy kommune, det synes jeg vi skylder våre eldre, sa Gaard.
SHANTY FOR LIVET: Slogmåkane rakk Shantyfestivalen i Langesund med et nødskrik. I andre episode er det lyden det står på. De står på torget og har ikke lyd.
ÅKREHAMN: – Vi trives veldig godt der vi er nå, og det er det beste lokalet i sentrum, men vi har savnet mer plass i butikk og på lager. Da dette lokalet ble ledig, så tenkte jeg det var greit å flytte siden det er rett over veien, forteller Britt Hege Torsen.
Skobutikken startet opp for 30 år siden, men gikk da under navnet «Centrum sko og dame» og holdt til i Centrum Varehus. Da var det foreldrene til Britt Hege som eide og drev butikken.
– Så flyttet vi etter hvert over i lokalet som vi er i nå. Her har vi snart vært i ti år. Jeg tok da over ansvaret i butikken, men foreldrene mine sto fortsatt som eiere. For fire år siden tok jeg over som eier.
– Hvordan har utviklingen til butikken vært?
– Vi har økt jevnt og trutt hele veien. Det er stikk i strid med utviklingen for nisjebutikker i min bransje. Vi forventet å merke en nedgang etter oljekrisen i 2014, men det virker som åkrabuen har klart seg ganske godt. Alle småbutikkene i sentrum har hatt en jevn og fin økning.
Godt synlige
Lokalet deres ligger langs hovedveien og er godt synlig for både myke og harde trafikanter. Torsen er ikke redd for at de skal bli mindre synlige nå som de flytter inn i det nye lokalet.
– Jeg tenke at vi er såpass godt innarbeidet at folk finner oss. Folk parkerer jo på parkeringsplassen rett utenfor butikken, og det nye lokalet ligger også rett ved. Vi skal være flinke på å markedsføre at vi flytter.
Plassmangel er hovedårsaken til at hun velger å flytte butikken. Når våren kommer, og nye varer er på vei inn, er det ikke enkelt å finne plass.
– Det begrenser jo litt hvor mye jeg kan kjøpe inn også. Vi gleder oss til større og bedre lagerplass.
Shoe Me flytter ikke langt. Til høyre ser man Shoe Me i nåværende lokaler. I mars skal de inn i huset i midten på bildet. Altså der Økokrambua holdt til før.
Vil ha det lille ekstra
Torsen forteller at det ofte kommer folk fra Haugesund innom butikken. Mange tar da turen innom flere av nisjébutikkene som Dagmar & ME og Stempel.
– De kommer for å få det lille ekstra. I Haugesund er det stort sett bare kjedebutikker igjen. Så jeg hører fra flere at de bruker hele dagen på Åkra og kombinerer det med shopping, kafébesøk og en tur på Åkrasanden.
Skobutikken prøver å ha fokus på å ta inn varer som ikke kjedebutikkene har.
– Det blir ofte litt likt, men vi har ikke store mengder av ting. Kjedene har mye flott, men de har kanskje veldig mange par av samme sko. Vi som bor på Åkra, liker jo å ha noe som ikke alle andre har. Vi står helt fritt til å ta inn det vi vil og er ikke bundet til noen avtaler. Er det noe som ikke funker, så kutter vi det ut og tar inn noe annet.
Økokrambua fortsetter i Haugesund
Det var Økokrambua som holdt til i lokalene som Shoe Me flytter inn i. For mye arbeid og for lite fortjeneste gjorde at de så seg nødt til å legge ned butikken på Åkra.
– Markedet på Åkra var godt før oljekrisen, men etter den tok det seg aldri opp igjen. Det har vært kjekt hele tiden, og det skal ikke stå på det, men nå ble markedet for tregt.
Økokrambua startet opp i lokalet mellom Åkra Bilimport og Mix «Videokjellaren» i 2014. Etter hvert vokste de seg ut av lokalene og flyttet inn i lokalet som Shoe Me nå tar over. Året etter åpnet han også opp Økokrambua i Haugesund.
– Driften i Haugesund går kjempebra. Det har bare økt. Vi har stadig nye kunder, og flere begynner å forstå hvorfor man må spise ren mat. Det er mange kunder med helseplager som kommer innom. Jeg tror også det er bedre tider nå hvor folk er i arbeid, og det gjenspeiler alt.
Årstein Sjøen i Økokrambua har lagt ned butikken på Åkra, men fortsetter i Haugesund.
KOPERVIK: Karmøy kommune har fått bevilget fem millioner kroner fra statlig hold for å styrke IKT-kompetansen i barnehagene. Både kommunale og private barnehager har fått en viss sum basert på antall barn i barnehagen. Aski barnehagen på Eidsbakkane i Kopervik er en av barnehagene som fikk tildelt midler og er godt i gang med å kjøpe inn utstyr.
– Vi fikk over 200 000 kroner. Barnehagene får selv bestemme hva de vil bruke pengene på. I og med at vi hadde trådløst nett fra før, så satte en gruppe seg ned for å diskutere hva vi kan bli bedre på og hva vi vil satse på. Vi utarbeidet en egen IKT-plan hvor vi skrev ned mål for arbeidet. Ut fra det så vi på hvilket utstyr vi hadde behov for. Vi har lest en del om interaktive skjermer og fant ut at dette er fremtidsrettet, forteller leder i barnehagen, Mary Ann Lund.
– Et minstekrav
Barnehagen har blant annet gått til innkjøp av flere nettbrett, smarttelefoner, nye speilreflekskamera, GoPro-kamera, trådløse høyttalere og to interaktive Prowise-skjermer. Sistnevnte er det mulig å heve, senke og justere både høyde og vinkel slik at både små og store kan bruke skjermen.
– Det fungerer som en stor iPad. Den største vi har er 65 tommer. Den går det også an å legge flatt ned som et bord slik at ungene kan stå rundt og gjøre ulike ting på den. Skjermen kan brukes som et verktøy til kreativ produksjon, spilling og ulike pedagogiske apper. I rammeplanen fokuserer vi på at vi skal la ungene få bruke ulike verktøy i en kreativ prosess.
Lund forteller at den digitale satsingen forhåpentligvis vil gi barnehagen og de ansatte et løft. Det er satt et minstekrav til alle i personalet om hva de bør kunne.
– Det pleier jo alltid å være noen som er bedre på det digitale og det tekniske, men nå skal vi sette et minstekrav til personalet om hva de skal kunne når det gjelder å jobbe kreativt med slike verktøy.
Eva (t.v.) og Selda får prøve ut den nye interaktive skjermen.
Engasjerte barn
Mandag var de ansatte i barnehagen på kurs for å lære hvordan de skal bruke de nye interaktive skjermene. Barna lærer i dag å bruke kamera på blant annet iPad, og de skal også lære å bruke GoPro-kameraer når de er ute på tur. Barna viser selv stor interesse rundt de digitale verktøyene.
– Ungene er engasjerte når de får et kamera i hendene og får lov til å ta bilder av det de er opptatte av. Så ser de på bildene etterpå og diskuterer. Samtidig skal vi ha fokus på strenge regler når det gjelder personvern. Vi skal ikke oppbevare bilder hvor som helst. Vi må sammen finne gode rutiner slik at bilder ikke kommer på avveie.
– Hvor små er de minste som tar del i denne digitaliseringen?
– De er ett år. For de mellom ett og tre år har vi satt opp mål for hva de skal kunne, men de skal ikke ta i bruk tekniske hjelpemidler før dette er naturlig for dem. Det kan være alt fra kameraer, CD-spillere eller kopimaskiner. Det viktigste er at de er med og ser at ting skjer. Vi kan ikke forvente at de har full forståelse av hvorfor, men de får begynne med å trykke litt på knapper. De er ikke så store før de vet hvor de skal trykke. De kan mye av dette fra før.
Ipaden blir flittig brukt i samlingsstunden i barnehagen.
Effektivisering
Pedagogisk veileder i oppvekst- og kulturetaten i Karmøy kommune, Nina Hegglund, forteller at kommunen har som målsetting å bli heldigitale innen 2020. I den forbindelse ble det satt av midler til å kjøpe inn oppdatert utstyr og utbedre infrastrukturen i barnehagene.
– I den nye rammeplanen for barnehagene er det et eget kapittel for deres digitale praksis. Med disse midlene skal vi øke den digitale kompetansen til personalet i barnehagene. Vi ønsker å følge opp og være i forkant av målet om å bli heldigitale innen 2020, sier hun.
– Hvorfor har dere et stort fokus på dette?
– Det handler om tiden vi er inne i. Det å være heldigitale vil være med på å effektivisere driften og kan heve kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Digitale verktøy brukes både til pedagogisk planlegging, evaluering, foreldrekommunikasjon, rapportering og i utforskende aktiviteter sammen med barna. Vi har fulgt IKT-satsingen i skolen tett og ser hvordan vi kan få en god overgang fra barnehage til skole.
Hun får støtte fra etatsjef i oppvekst- og kulturetaten, Bjørn Andersen, som forteller at Karmøy kommune har brukt en betydelig sum på digitalt utstyr de siste årene.
– For oss er det viktig at ikke bare skolene satser digitalt, men også barnehagene. Hvis ungene i barnehagene er komfortable med å bruke iPad, så får de et helt annet utgangspunkt når de begynner på skolen.
Kreativ og skapende
Nina Hegglund forteller at det i barnehagene skal være stort fokus på at barna skal være kreative og skapende i bruken med digitale verktøy.
– Det er viktig at de er produsenter og ikke konsumenter. Personalet skal være bevisste på hvordan en bruker det. Det skal brukes med omhu med personalet til stede. Det er viktig at det ikke blir sammenlignet med en vanlig leke som for eksempel LEGO. En skal ha respekt for verktøyet, og det er en del å tenke over når det kommer til digital dømmekraft. Dette handler om kritisk og etisk refleksjon rundt tidsbruk, informasjonssøk, kildekritikk, personvern og nettvett, sier hun og legger til:
– Digitale verktøy gir enorme muligheter til å støtte opp om barnas kreativitet, undring, språkutvikling, lek og mestring. De kan også være med å støtte enkeltbarns utfordringer. Personalet i barnehagen må ha kunnskap om hvordan utnytte potensialet til barns beste, og vil få tilbud om kompetanseheving.
Pedagogisk veileder i oppvekst- og kulturetaten i Karmøy kommune, Nina Hegglund, forteller at Karmøy kommune skal bli heldigitale innen 2020.
NÆRING: Storesund er bonde og eier rundt 80 dekar som grenser til Fjord Motorpark, og ønsket å etablere dyrket mark på seks dekar som kunne holdt 20-25 sau med fôr gjennom vinteren.
Storesund sendte inn søknad til kommunen, men fikk avslag.
– En del av begrunnelsen var at de negative konsekvensene på naturmangfoldet ble rett og slett for store i og med at den tenkte Fjord Motorpark hadde lagt beslag på store deler av det naturmangfoldet som er der ute og at det ikke kunne tillates mer, sier Storesund.
Selv om han ikke får brukt området til dyrking, synes han likevel at avslaget er rett, og har valgt å ikke klage på vedtaket.
– Det er ikke for å klage på avslaget, men det er for å belyse at de samme negative konsekvensene er også beskrevet på Fjord Motorpark sine områder som på mine. De velger å vekte de negative konsekvensene på naturmangfoldet mye hardere på mine seks dekar med dyrket mark enn på Fjord Motorpark sine områder på 525 dekar. Det er en vesentlig forskjell på hvor negativ konsekvens de forskjellige tiltakene kommer til å ha på naturmangfoldet, mener Storesund.
Storesund hevder også med bakgrunn i saken at områdene han eier er blitt forringet etter vedtaket om Fjord Motorpark, og leverte sammen med Nabogruppen klage på at de har rettslig klageinteresse i saken, noe som ble avvist og sendt til Fylkesmannen i forrige kommunestyremøte.
Håper området får ligge i fred
Etter naturforvalters evaluering av området har Storesund valgt å la sine eiendommer ligge i fred for å ta hensyn til naturmangfoldet og de truede artene som er i området.
Han håper også at Fylkesmannen vektlegger samme begrunnelse når Fjord Motorpark blir vurdert.
– Jeg håper at Fylkesmannen setter foten ned og at dette området får ligge i fred. Mine områder får ligge i fred, for naturforvalter har uttalt seg om at det ikke bør graves over, og da skal jeg ikke gjøre det. En bør ha respekt for det som er av truede arter, noe som det er flere av på dette området, og det bør en også ha på Fjord Motorpark sine områder, sier Storesund, som håper at det får ligge som et rekreasjons- og naturområde.
Bekymret for viltområdet
Marianne Sol Levinsen (UAV) har engasjert seg i saken og området, og hun frykter for at store viltområder kommer til å forsvinne.
– Hele viltområdet Visnesvannet Sør står i fare for å forsvinne innen kort tid. Halvparten av arealet til Fjord Motorpark ligger innenfor viltområdet Grodavatnet Vest. Det er 250 dekar som kommer til å forsvinne. Det er den samlede belastningen som naturforvalteren legger vekt på her, sier Levinsen og viser til Naturmangfoldloven paragraf 10.
– Det handler om et økosystem og ikke bare en art. Hvis en fjerner ledd innenfor økosystemet så gjør en seg selv en bjørnetjeneste for da ødelegger du hele balansen. Vil vi ha dette på Karmøy, eller skal vi bygge ned?, spør Levinsen.
TAP: Naturforvalter Peder Christiansen tror det er et tap for kommunen å miste viktige spurveområder.
Viktig område for forskjellige arter og småfugler
Naturforvalter Peder Christiansen i Karmøy kommune forteller at det er 12 områder i kommunen som blir sett på som viktige for forskjellige arter av småfugler.
– Det er seks områder som er kategorisert som like viktige som de to som er i sørenden av flyplassen, forklarer Christiansen, og fortsetter:
– Den ene er truet av fremtidig industri, Fjord Motorpark og fremtidig utvidelse av en parkeringsplass. Det andre er truet av Fjord Motorpark og nydyrking.
I beskrivelsen i Storesunds sak skriver Christiansen at i fremtiden er det planlagt utvidelse av flyplassen, etablering av Fjord Motorpark og et industriområde, og at det er derfor de resterende arealene er ekstra viktige.
– Er det noen ulemper med disse etableringene?
– De fjerner jo ett av de seks viktigste spurveområdene som vi har registrert på Karmøy, svarer Christiansen, og utdyper:
– Vi har gjort en kartlegging av viktige viltområder i kommunen. Ett av dem er Visnesvatnet Sør, som vil forsvinne helt, med de ulemper de har for spurvefugler. Så har du området rundt Grodvatnet som vil bli ganske mye berørt med de ulempene det har for botanikk, spurvefugler, hønskehauk og andre ting.
– Vi får mindre av disse naturverdiene. Når en tenker at en har to av de seks viktigste områdene der den ene forsvinner og den andre forsvinner delvis innen relativt få år, så kan en lure på hva som skjer i løpet av 10 år eller 20 år og om vi har flere slike områder igjen. Derfor mener jeg at det er viktig å ta vare på dem, forklarer Christiansen videre.
Han mener likevel det er vanskelig å sammenligne Storesunds seks dekar opp mot flere hundre dekar med utbygging.
– Hele arealet ved Fjord Motorpark berører ikke hele den viktige furuskogen. Det er imidlertid klart at de tre utbyggingene har mye større negativ effekt på naturmangfoldet enn den relativt beskjedne nydyrkingen, sier Christiansen.
Christiansen synes det er et tap for kommunen å miste disse områdene.
– I tillegg til naturverdier så er områdene også fine å bruke til friluftsliv. Det er et tap sånn landsbruksmessig også. Så får andre vurdere om fordelen er større enn tapet, det er det som det koker ned til, avslutter han.
HELSE: Under kommunestyret i desember i fjor tok Johnny Stangeland (KrF) opp viktigheten med lysløyper i kommunen, og avsluttet med «la det bli lys».
Karmøy har vedtatt at det skal være fem lysløyper i kommunen, én i hver sone. Tre av dem, fastlands-Karmøy, Kopervik og Torvastad, er allerede ferdige, mens det fortsatt mangler på Vea og i Skudenes.
– Greia er å få det på plass. Vi snakker om folkehelse. Folk blir eldre, og det er klart at det å ha lysløyper rundt i kommunen er ikke gjort bare på gøy. Det er samfunnsbyggende og forebyggende, og da er det viktig å få på plass, sier Stangeland.
Han er selv aktiv og har gått mye tur og orientering, men har etter hvert fått dårlig syn. Da hjelper det med lys i løypene.
– Det trengs i hele kommunen. Nå ligger disse (Sletten – Revur og Almannamyr) i sone 1 og sone 2. Løypene er jo der, men å få lyset på plass og få noen småendringer slik at folk kan sette seg ned må komme snart, sier Stangeland.
Enkelte strekninger i løypa behøver også noe oppgradering i forhold til bredde, mener Stangeland.
– Det er enklere å gå på en tilrettelagt løype enn i ulent terreng, legger Stangeland til.
Mange som går tur
Hoskul A. Halvorsen har stått på for å få å plass lysløype, og har vært med i Vea Turlag siden det startet i 2010, og har drevet med mye dugnadsarbeid både i løypene og i Veamarka.
Halvorsen har sett at antall folk som bruker løypene har økt mye opp gjennom årene.
– Det er sosialt også. Se på Turlaget. Vi tar med oss kaffe og ta en drøs. Det sosiale er viktig, sier Halvorsen.
Har startet reguleringsarbeidet
Naturforvalter i Karmøy kommune, Peder Christiansen, forteller at kommunen startet reguleringsarbeid på Vea i fjor høst.
– Vi fikk inn lite innspill på det og ingen protester fra grunneierne og berørte parter, men fylkeskommunen krevde en arkeologisk utgraving før vi kan fortsette reguleringsplanarbeidet, forteller Christiansen.
Utgravingen er bestilt, og kommer til å bli utført tidlig i gravesesongen i vår.
– Kommunen har sendt ut brev til grunneiere der fylkeskommunen ønsker prøveutgraving. Det er et veldig lite inngrep, men de ønsker å sjekke ut et par ting på noen plasser, forklarer Christiansen.
Etter at prøveutgravingen er gjort fortsetter reguleringsplanen før saken blir behandlet politisk.
Kan bli et statlig sikret friluftsområde
Den vedtatte lysløypa i Almannamyr er ferdig regulert, og kommunen har i tillegg søkt staten om penger til å erverve arealer slik at en i fremtiden kan få penger av staten for å videreutvikle området.
– Almannamyr ligger an til å få en status som statlig sikret friluftsområde. Det er det samme som Åkrasanden, Djupadalen, Bukkøy og Visnes har, forteller Christiansen.
Det planlegges å ta kontakt med grunneier for å erverve arealer.
– Med erverv så er det umulig å planlegge. Det kan bli tidkrevende, så jeg tør ikke si noe om når det kommer i orden eller om det kommer i orden i det hele tatt. Men vi er optimistiske og jobber ut fra at skudenesbuen skal få ei fin lysløype der, sier Christiansen videre.
Christiansen håper kommunen kan bli enige med grunneierne, og forteller at kommunen lenge har prøvd å få til frivillige avtaler.
Han ser stort potensiale i området.
– Hvis det blir et statlig sikret område så sier staten at det skal bli brukt til friluftsliv. Jeg synes jo det hadde vært kjempekjekt hvis vi hadde fått til det; at Almannamyr kunne blitt som Djupadalen og Åkrasanden for skudenesbuen. Det er det store målet, avslutter Christiansen.
KARMØY: Mens Karmøy kommunes egen renholdsavdeling på over 100 ansatte står for vasking av kommunale eiendommer, er det ett bygg de ikke får jobbe på. Rådhuset i Kopervik med sine nesten 6.000 kvadratmeter blir nå rengjort av private aktører, og rådmannen konkluderer nå med å forlenge denne avtalen. Det får fagbevegelsen i Karmøy til å reagere.
– Det er trist. Vi kunne hatt muligheten til å gi de kommunalt ansatte en høyere stilling, en høyere lønn å leve av og en bedre pensjon. Nå oppleves det dessverre som en symbolpolitikk som gjør at viktige prinsipper må vike, sier Wendy Kværnøy Nilsen, hovedtillitsvalgt for Delta i Karmøy.
Nilsen får full støtte fra hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Karmøy, Tor Egil Nymann. Han mener rådmannens konklusjon sender et uheldig signal til de ansatte i kommunen.
– For dem kan det kanskje oppfattes som om de ikke er gode nok til å vaske på rådhuset. Nå har kommunen allerede en veldig stor og oppegående renholdsavdeling, og det er trist at de ikke får muligheten til å jobbe på der, sier Nymann.
Rådmannen: – Det er egentlig ikke så dramatisk
Rådmann Sigurd Eikje i Karmøy kommune sier han forstår reaksjonen fra fagbevegelsen i Karmøy, og skriver selv i saksfremlegget som skal til administrasjonsutvalget denne uken at «Bruk av eksternt renhold i kommunens viktigste bygg og samhandlingsarena, kan symbolsk fremstå noe uheldig». Likevel mener han at situasjonen ikke er så dramatisk som fagbevegelsen skal ha det til.
– Dette er bare en videreføring av dagens praksis, og er egentlig ikke så dramatisk. Nå har Karmøy rådhus vært et AS, og det er et privat selskap som har foretatt renholdet de siste årene. Nå som kontrakten går ut, var spørsmålet om gjøre det kommunalt som resten av porteføljen vår, eller la de private aktørene få fortsette, sier rådmann Sigurd Eikje i Karmøy kommune.
Samlet sett er fordelene med å bruke private aktører, vesentlig større enn å benytte kommunens ansatte, mener rådmannen. Dagens løsning er rundt 200.000 kroner rimeligere i året enn det kommunens egen rengjøringsavdeling kan levere.
– Det er litt økonomi som spiller inn, men ikke mye. Rådmannen mener også det kan være greit å ha en slags benchmarking mellom det kommunale og det private renholdet, sier Eikje.
– Forventer at den politiske ledelsen ikke er positiv til privatisering
Fagbevegelsen mener det er flere kommunalt ansatte renholdere som arbeider deltid, men som gjerne ønsker å jobbe i hundre prosent stilling. Nå håper de å få støtte fra politikerne når saken ska behandles i kommunestyret neste uke.
– Jeg forventer at den politiske ledelsen ikke er positiv til en privatisering. Det er et viktig arbeid som blir gjort med å ivareta de ansatte på en riktig måte med gode betingelser, men i stedet oppleves det som en festtale, sier Wendy Kværnøy Nilsen.
Rådmann Sigurd Eikje er ikke overrasket over at de tillitsvalgte har denne holdningen.
– Jeg hører hva de sier, og det har jeg respekt for. Men vi må ikke glemme at Karmøy kommune også trenger private arbeidsplasser, så det er noen argumenter på begge sider.
SKUDENES: I Skudenes i fjor samlet aksjonen nærmere 70.000 kroner, som har siden gått til Møteplassen i Kopervik og noen skoler, samt «Bry deg russ», men det er fortsatt penger igjen, penger som pressekontakt Ted Water Sjøen ønsker å dele ut.
– Vi har delt ut penger men vi har også invitert andre skoler til å søke penger fra Tulipanfondet vårt. Det er penger som går til mobbe- og rusforebyggende arbeid og holdningsskapende arbeid i skolene. Det ønsker vi at skolene her skal bli klare over, sier Sjøen.
Lions Skudeneshavn har fått få søknader inn, og skrev i fjor et informasjonsbrev til skolene om fondet de har.
– Tulipanaksjonen er noe som pågår over hele landet, og går egentlig med på å finansiere eget forebyggingsprogram som heter «Mitt valg». Programmet er noe Karmøy kommune ikke har valgt å bruke i sine skoler, så derfor må skolene komme til oss individuelt og søke om prosjekter som de ellers ikke ville fått gjennom i sitt budsjett, forteller Sjøen.
Nylig fikk Skudenes Ungdomsskole 15.000 til et prosjekt, og Sjøen påpeker at alle pengene som kommer inn går til arbeid med barn og unge.
Aktuelt tema
Selv om aksjonen har foregått i mange år, mener Sjøen at den spesielt nå er høyaktuell med tanke på rus-situasjonen blant unge i Karmøy kommune.
– Det setter det jo i et veldig aktuelt lys. Nå heter den «det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Det er passende for de tingene som har kommet frem i media i det siste, sier Sjøen, og legger til:
– Men det er ikke noe nytt at vi selger tulipaner en gang i året. Men kanskje bør folk vite litt mer hva pengene går til. For dette er penger som du putter i barna dine her lokalt. Det har vært mye fokus på at det har vært mye narkoaktivitet her i kommunen vår, og det viser at det er behov for slike programmer.
Det er først nå i det siste at organisasjonen har gjort et aktivt fremstøt for å dele ut pengene til skolene lokalt, og Sjøen forteller at de ønsker å være mer spydspisset inn mot det arbeidet de synes er viktig.
– Det handler om å bygge barn. Vi må sørge for å få en befolkning som ikke er skadet av narkotika og mobbing og dårlige holdninger. Vi er interesserte i å ta vår del i det arbeidet.
– Er det bekymringsverdig det dere hører om narkotikamiljøet?
– Det bekymrer alltid. Det med den utviklingen som har vært innen rus og mobbing bekymrer. Vi sitter her og ser våre barn og barnebarn vokse opp i et miljø som gjør oss livredde. Det må vi ta tak i. Det er våre barn og barnebarn som er midt i krigen. Vi håper at vi kan være med på innsiden og kjempe i den krigen, svarer Sjøen.
For de som sokner til Skudenes er det løpende søknad, mens det er forskjellige i de tre andre klubbene i Karmøy kommune.
ÅKREHAMN: – Det er strenge regler når hus skal rives. Først må vi kildesortere restavfall og møbler og deretter fjerne asbestholdige materialer, forteller Tor Bjørn Høie i Vassbakk & Stol.
I videovinduet over kan du se hvilke planer som foreligger når området er ryddet.
KRISTIANSAND: Maren Flotve Reme fra Skudeneshavn vokste selv opp med tre søsken og har alltid tenkt at hun skal ha mange barn. Hun startet som trillepike i gaten allerede da hun var fem år gammel og passet på barn gjennom hele oppveksten.
– Det var det beste jeg visste. Jeg har alltid sett for meg en stor familie, sier hun.
For sju år siden kom Amadeus til verden, og Maren Flotve Reme og ektemannen David Reme ble foreldre for første gang.
– Livet som mamma er veldig fint og aktivt. Folk som har tre barn, tenker sikkert «Hæ, aktivt?» nå, men Amadeus er en utrolig aktiv gutt som elsker å klatre og utforske. Han henger på det høyeste du kan finne og klatrer på det bratteste, men han er fantastisk, ler Maren Flotve Reme.
Savnet etter flere barn
Nylig la hun ut en videosnutt på Instagram hvor hun snakket åpent om savnet etter flere barn. Da Amadeus var to år gammel, begynte Maren og David å snakke om flere barn, men dette har ikke skjedd ennå.
– De aller fleste rundt oss var i gang med nummer to, men hos oss skjedde det ingenting. Det er en utrolig stor påkjenning for oss jenter. Vi sitter kanskje med tanken om at det å sette barn til verden er noe vi skal kunne klare, sier Maren Flotve Reme.
Folk rundt dem spurte ofte om når de skulle få flere barn. Maren forteller at dette spørsmålet for mange kan oppleves tungt, og det kan være vanskelig å være ærlig.
– For min del så er jeg vant til å få slike spørsmål. Hvis folk spør når Amadeus skal få søsken, så velger jeg å være åpen og forteller at vi gjerne skulle ønske det, men at det ikke har blitt sånn. Jeg forteller også at vi håper det kommer flere. Jeg tror det er viktig å la folk ta del i prosessen. Du merker fort om folk har hjertet med seg i samtalen eller om de bare spør av nysgjerrighet. Jeg føler meg frem og ser hvor langt jeg tar dem med i samtalen.
– Hvorfor velger du å være åpen om dette?
– Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i dette. Jeg vil tro det er folk som synes det er godt at noen setter ord på det, for det er nok en del skam knyttet til det at man ikke klarer å få barn.
Oppsøkte hjelp
Ekteparet bestemte seg etter hvert for å oppsøke hjelp og prøvde blant annet hormonbehandling uten hell. Maren forteller at adopsjon kan bli et alternativ i fremtiden.
– Jeg har jo et håp om at det kommer flere barn, men for min del må det komme naturlig. Kroppen min tåler så utrolig lite. Jeg har slitt med dårlig helse de siste tolv årene. Da vi bodde i USA, fikk jeg beskjed fra leger at kroppen min aldri hadde vært i stand til å bære frem et barn på det tidspunktet. Nå handler det om å finne den gode balansen og rytmen i hverdagen, sier hun og legger til:
– For min del så er jeg åpen for adopsjon. Det er en kjempefin tanke synes jeg. Jeg har jo reist en del rundt i verden og sett hvor stort behov det er for mødre og fedre som åpner hjemmene sine. Det er så mange barn som lider.
Syk i mange år
Da Maren gikk på videregående, var hun ofte sliten og utmattet. Hun opplevde flere ganger å sovne på skolen. Legene mente hun hadde ME.
– De siste ti årene har jeg ligget mye i sengen. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde ME eller fibromyalgi. Jeg fikk god hjelp av en lege i USA som satte meg på en streng diett i to år. Denne dietten går jeg på ennå. Den går ut på at jeg eliminerer ting fra kosten for å få magen og kroppen i balanse. I starten gikk jeg også på en del medisiner.
Etter ett og et halvt år med streng diett begynte ting å slippe taket. Desember og januar har vært de beste månedene i løpet av de siste 18 månedene.
– Nå er jeg 32 år, så det var på tide. Det er mye mat jeg har reagert på. Legene har ikke klart å finne det ut. Jeg tok ikke til meg næring og var 43 kilo i mange år. Å være mamma oppi det hele har vært kjempetøft. Det har ikke vært enkelt å se barnet ditt krype på gulvet, og ikke vite hvordan du skal klare å lage middag eller å få han i seng.
– Jeg tok et valg og tok avstand fra sosiale medier. På et tidspunkt var det vanskelig å følge med på mødre som satt og malte med barna sine klokken ti på morgenen med boller i ovnen. Jeg sammenlignet meg med dem. Jeg hadde også lyst å være der, men det var så langt unna mitt liv som det kunne bli. Jeg følte meg rett og slett som en dårlig mamma.
– Snakk med folk
Selv om Maren nå velger å være åpen om temaet, har det ikke alltid vært like enkelt for henne å vise den sårbare siden av seg selv. Tipset hennes til folk som er i samme situasjon, er å snakke med folk. For henne har det vært viktig å ikke gå gjennom sorgen alene.
– Jeg har vært god på å holde ting for meg selv. Det er nok fordi har kjent på en skam. Jeg har nok ikke tatt folk med inn i de innerste tankene. Når man er i en sårbar periode, så er det viktig å beskytte hjertet vårt. Det er viktig å være med mennesker som bygger oss opp. Det er nok av ting som river oss ned.
– Snakk med venner du stoler på og som ønsker deg det beste. En skal ikke bære på en sorg alene. Det gjelder alle områder. Det er noe jeg har vært dårlig på selv, men som jeg har blitt bedre på de siste årene. En tenker ofte at alle andre har det verre og ønsker ikke å være en byrde for folk.
I dag er hun svært takknemlig for sønnen Amadeus og beskriver han som et mirakelbarn. Hun er kommet til et sted hvor hun er takknemlig for det hun har fått.
– Jeg har ufattelig forståelse for de som ennå ikke har opplevd å få sitt første. Jeg unner virkelig alle som ønsker det, å få det. Ønsket og håpet om flere barn er absolutt til stede. Jeg mister aldri håpet om jeg så blir 90. Hehe! Jeg er så takknemlig for at jeg er frisk og for at jeg får nyte tiden sammen med Amadeus.
KARMØY: – Da vi skulle finne navn på podcasten landet vi på «Relasjonen». Vi har nemlig hørt at for å lykkes med en podcast bør man spille på humor, så allerede her bommet vi, ler de taleføre damene.
At podcast-lanseringen skyldes en dyp midtlivskrise er duoen bare delvis enig i.
– Mannfolk takler jo 40-årskrisen ved å kjøpe seg motorsykkel og skaffe seg en yngre kone. Å begynne med podcast er vel ikke fullt så desperat, humrer lærer Benestvedt og familieterapeut Susort.
I videovinduet over får du møte de snakkesalige karmøydamene.
Ideene var mange da ungt entreprenørskap arrangerte inovasjonscamp på Vormedal skole sammen med Q-meieriene og Rema-1000. Ina Therese Lindvik fra Ungt Entrepenøskap er veldig fornøyd med deltakerne og ideene deres.
– Noen har tenkt på å fryse melken på butikken mens andre har tenkt på at melken skal skifte farge når den er sur, så det er mange kreative ideer, forteller Ina Therese.
Fjerne skrukorken
En av deltakerne, Mohamed Omer, forteller om sin ide, nemlig å fjerne skrukorken fra melkekartongene helt.
– Etter de kom med skrukorken har en million liter melk blitt kastet, sier eleven på Vormedal skole.
VEAVÅGEN: Onsdag kveld var det tid for den niende konserten i rekken. Med 19 kulturskoleelever bak pianoet ble det rekord i antall aktører under konserten.
– De 19 elevene varierte i både alder og repertoar. Til og med elever fra Bokn deltok, og det ga mersmak ifølge kulturskolelæreren som var med. Ellers var det elever fra Karmøy kulturskole som stilte som pianister i dette samarbeidsprosjektet mellom Karmøy folkebibliotek, Karmøy kulturskole og Storhall Karmøy, forteller biblioteksjef i Karmøy, Hanne Mulelid.
Pianoet er levert av organisasjonen JM Norway etter at Karmøy folkebibliotek søkte om å få tildelt et av 13 pianoer som ble plassert ut i forskjellige arenaer i Norge. Tanken bak er å oppmuntre unge utøvere til å spille, og fange opp publikum og utøvere på på nye arenaer.
– Storhall Karmøy er den eneste idrettsarenaen som har fått utplassert et slikt piano i Norge, og siden vi forpliktet oss til å holde fire konserter i året ble det naturlig å kontakte Karmøy kulturskole som stiller med unge utøvere. Biblioteket fikk lov til å lage et parkert bibliotek i samme lokale, der publikum kan levere og låne bøker uten noe utlånssystem. De kan plassere egne bøker der, og ta med seg nye hjem, sier Mulelid.
Konsertene fortsetter så lenge samarbeidspartnerne vil være med.
– Slik som det ser ut nå er dette et vellykket samarbeid som kommer til å vare lenge.
POLITIKK: Administrasjonsutvalget gikk onsdag inn for at de kommunale ansatte skal få lov til å vaske rådhuset, og gikk dermed mot rådmannens forslag om å forlenge avtalen med private aktører.
– Jeg synes vi skal ta renholdet selv, sa Andersen, og fortsatte:
– Årsaken til at denne saken kommer opp er at rådhuset har vært eget aksjeselskap. Nå har kommunen vedtatt at det skal bli et kommunalt bygg, og da er det unaturlig at vi skal ha to eksterne renholdere på vårt eget hus mens vi har egne renholdere alle andre plasser i kommunen.
Karmøys renholdsavdeling har over 100 ansatte, og Wendy Kværnøy Nilsen støttet forslaget til Andersen.
Wendy Kværnøy Nilsen fra Delta.
– Vi går på et skikkelig mageplask hvis vi sier at vi ikke skal tilby våre renholdere en høyere stilling o heller lyse det ut privat, sa hun, og viste til tidligere debatt om heltidskultur.
– Jeg synes ikke at vi som administrasjonsutvalg kan gjøre noe annet. Vi sitter her og skal ivareta våre ansatte på best mulig måte, og jeg forventer at dette bli enstemmig, fortsatte Nilsen.
Det ble ikke enstemmig som Nilsen forventet, men Andersens forslag gikk likevel gjennom med 9 mot en stemmer.
Saken skal videre til behandling i teknisk hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret.
TORVASTAD: Torsdag ble det holdt kranselag for den nye kirkestuen ved Torvastad kirke.
Etter god gammel tradisjon ble det feiret at sperrene var kommet opp og at taket var tett. Under markeringen ble det minnet om at det har vært en lag og kronglete vei å realisere bygget.
Menigheten var representert av staben og av menighetsrådet og det ble servert smørbrød og kaffe til alle.
ÅKREHAMN: – Jeg åpner meksikansk restaurant i tidligere Snoopy´s lokaler i mars og trengte en stor panne til å lage mat i, forteller den røslige kaféverten på Amfisenteret.
I videovinduet over får du se og høre hele den artige bakgrunnshistorien.
KULTUR: I vinterferien valgte flere ungdommer bort ski til fordel for gitar og trommer da Rockeskolen ble arrangert på Torvastad.
Unge mellom 12 og 18 år øvde opp til 5 timer hver dag en hel uke, og holdt avslutningskonsert på fredag, med mentorene Aslak Rossehaug og Espen Andersen til disposisjon.
Rossehaug og Andersen har selv vært med på rockeskolen flere ganger, både som musikere og mentorer.
– Vi har selv vært unge rockere. Nå er vi blitt litt eldre rockere, men føler oss fortsatt som unge rockere. Vi er jo litt som kids a enda; det er ikke så mye forskjell på oss. Vi har bare gjort det lengre, så vi kan gi dem litt tips om hvordan vi synes det funker, sier Rossehaug.
Det er likevel noe forskjell på dem og de rundt ti år yngre musikerne som har huset rockeskolen den siste uka.
– De er litt mer glade i hockeypulver, snop og drumsticks, kommer det fra Rossehaug.
– Drumsticks har jeg lagt fra meg for å si det slik, skyter Andersen inn, før Rossehaug tar over.
– Men utenom den fascinasjonen av Youtubere og den intense snop-cravingen så er vi så og si helt like.
Andersen jobber til vanlig som musikkprodusent, og selv om det er ferie blir det likevel en del jobb bak spakene i studio.
– Det er dobbelt så mye arbeid. Kidsa er i hundre, så det er viktig å fyre opp under det og få de til å bli motivert til det de skal holde på med.
– Er det gøy?
– Det er skamkjekt. Jeg koser meg og jeg får lov til å ta frem barnsligheten i meg som jeg digger. Endelig er det noen som ler av meg, sier Andersen.
MENTORER: Aslak Rossehaug og Espen Andersen var mentorer under årets rockeskole på Torvastad.
Gulloppskrift fra starten av
I flere år har det blitt arrangert rockeskole på Torvastad, som først begynte i de gamle lokalene til kulturhuset.
Selv om lokalene er endret, er oppskriften fortsatt den samme.
– Jeg tror rockeskolen fant gulloppskriften fra starten. Det går mye i det samme. Jeg tror kanskje det der noe de fleste ungdomsband trenger. De øver kanskje en gang i uken, og så er det mye tull som det naturligvis blir. Her har du mandag til fredag, fem timer til dagen med øving og strenge gutter som passer på. Da får du til sykt mye, og som band er det viktigste å øve og øve. I tillegg får du gå i studio, som er som 10 øvinger på en gang, forteller Rossehaug.
Begge mener at det er et bra alternativt tilbud til ungdommen i vinterferien.
– Det er ikke alle som er like gira på å stå på ski og drive med slikt. Det er mange som får mer ut av å hamre løs på et trommesett eller skru gitaren skamhøyt når de får lov til det, sier Andersen, og fortsetter:
– Man merker fellesskapet også. De løper inn og hører på hverandre og viser hverandre ting de har laget og hva de kan. Det er et veldig flott tilbud og et flott initiativ av Per Steinar som står bak dette.
BLACK ICE: Bandet har Green Day som en viktig inspirasjonskilde og spiller alternativ punk rock.
Drømmer om å bli profesjonell musiker
Karmøybandet Black Ice har holdt på i rett over ett år, og gitarist Martin Kvilhaug forteller at det er kjempekjekt å holde på og drive med musikk.
– Det blir voldsomt repetitivt med dataspill. Musikk er kjekkere, og her får vi mulighet til å være med andre musikere, så det er kjempekjekt, sier Kvilhaug.
Da Karmøynytt kom inn i øvingslokalet holdt bandet på med å øve på en selvkomponert sang de har jobbet med, og bandet har fått flere tips fra mentorene på huset.
For Kvilhaug er drømmen om å bli profesjonell musiker.
– Det hadde vært voldsomt kjekt å få jobb innenfor dette. Jeg begynner på musikklinja på Skeisvang til høsten regner jeg med, så er jeg heldig så får jeg en musikkjobb videre, forteller Kvilhaug.
ÅKREHAMN: Våren 2003 startet Roy Egil Bårdsen opp rederiet Carten Shipping AS. Ti år etter ble Norwest Ship Management startet opp som et driftsselskap der selskapets oppgave er å drifte skipene. Selskapet har i dag totalt 70 ansatte hvor 64 av dem er sjøfolk mens de resterende seks holder til på kontoret på Åkra.
– Én er fra Kopervik og resten er fra Åkra, så vi er jo kommet hjem. Da det kom fine lokaler til salgs her i Stong, så slo vi til. Nå har vi 300 kvadratmeter å boltre oss på, forteller daglig leder Christoffer Bårdsen.
Frakter aluminium
Han og søsknene Robert og Andrea Bårdsen er alle ansatte i Norwest Ship Management som ble startet opp av faren deres. Rederiet har i dag totalt fem lasteskip hvor de eier fire av dem (MV Carten Maria, MV Ness, MV Skog og MV Carten Elina). Det femte (MV Scan Fjord) er eid av Scan-shipping Bergen AS. Norwest Ship Management står for driften av skipet.
– Vi har aluminium og byggvarer som hovedlast i tillegg til dekklast. Fartsområdet vårt er Baltikum, kontinentet og norskekysten. Båtene våre er i en størrelse som passer meget godt til det behovet våre kunder har og er fra 3000 til 5000 dødvekttonn. Skipene har sideport som vil si at det er en luke på skipssiden av båten hvor det er to heiser som man laster og losser gjennom, sier han.
– Har dere planer om flere båter?
– Nei, vi ønsker heller å fornye skipene våre dersom det skulle bli mulig i fremtiden.
MV Skog.
Omsatte for hundre million
Norwest Ship Management og Carten Shipping AS omsatte i fjor for cirka 100 millioner kroner. Søsknene forteller at de har flere langsiktige kontrakter.
– Vi har jo opplevd tøffe tider vi også, men nå har vi en del jobb fremover. Målet vårt er å fornye kontraktene og drive sunt. Vi har som sagt langsiktige kontrakter med store verk som for eksempel Hydro. Vi ønsker å ha det stabilt og ønsker ikke å ekspandere og bli for store, forteller Andrea Bårdsen.
Hun kom inn i rederiet i august 2016. På videregående valgte hun medielinjen og hadde aldri sett for seg at hun skulle jobbe i familiens rederi. Planen var etter hvert å flytte til Bergen for å studere radiografi.
– Men etter videregående tok jeg et friår og jobbet i rederiet. Jeg jobbet et helt år og trivdes mer og mer. Nå ser det ikke ut som jeg skal noen plass. Hehe!
– Hva gjør du i firmaet?
– Jeg er mannskapskoordinator, noe som er utrolig interessant. Jeg trives veldig godt med det. Vi får reist en del og møter masse folk. Jeg og Christoffer reiser til Filippinene en gang i året, for der har vi et mannskapsbyrå, noe som er både kjekt og interessant.
MV Ness.
Jobber tett
Storebror Christoffer Bårdsen er daglig leder i firmaet. Heller ikke han hadde planer om å begynne i familierederiet.
Han begynte i lære hos FMC BioPolymer som mekaniker, men det han gjør i Norwest Ship Management er noe helt annet.
– Nå sitter jeg med prosedyrer, risikoanalyse og regelverk.
– Hvordan er det å jobbe så tett sammen som søsken, Andrea?
– Noen ganger kan det jo være litt utfordrende, for det er kanskje ikke alltid at man tar hverandre like seriøst, men vi har selvfølgelig stor respekt for hverandre.
– Og så er dere jo ganske unge alle tre?
– Ja, vi er jo det. Vi ønsker å ta rederiet videre, sier hun.
AVALDSNES: – I morgen skal det feires og jeg er trygg på at Bjørn Orhammer kommer til å gjøre en kjempegod jobb som ny leder av Karmsund ABR-senter, sier Hansen.
I videovinduet over får du se hvordan noen av de ansatte på rusomsorgsbedriften karakteriserer jobben som Halvor Hansen har gjort de siste 27 årene.
